Hopp til hovedinnhold

Investere i fond

    NÄr man investerer pengene sine i fond, setter man dem inn hos et selskap som investerer pengene dine for deg i ulike aktivaklasser. Du overlater rett og slett ansvaret for pengene dine til profesjonelle som hjelper deg med Ä plassere dem for Ä oppnÄ best mulig eller trygg avkastning.

    Hvorfor investere i fond?

    • FĂ„ pengene til Ă„ vokse: Fond gir deg muligheten til hĂžyere avkastning over tid sammenlignet med en tradisjonell sparekonto, hvor inflasjonen ellers risikerer Ă„ spise opp verdien.
    • Spre risikoen: Gjennom ett enkelt fond eier du indirekte titalls eller hundretalls ulike selskaper. Dette gir deg en innebygd kollisjonspute – hvis ett selskap gĂ„r dĂ„rlig, pĂ„virker det bare en brĂžkdel av din totale sparing.
    • Praktisk: Du slipper Ă„ lese Ă„rsrapporter og analysere enkeltaksjer. Fondsforvalteren (eller fondroboten) gjĂžr jobben for deg, noe som gjĂžr det enkelt Ă„ opprettholde en sunn sparstrategi.
    • Fleksibelt: Uansett om du vil satse pĂ„ bĂŠrekraftig energi, globale indekser eller stabile rentepapirer, finnes det fond som matcher akkurat din risikovilje og dine interesser.
    • Langsiktig sparing: Takket vĂŠre rentes-rente-effekten er fond det perfekte verktĂžyet for store fremtidsmĂ„l som pensjon, sparing til barn eller drĂžmmeboligen.
    Viktig Ă„ huske: Å investere i fond innebĂŠrer alltid en risiko. Selv om historien viser at bĂžrsen oftest gĂ„r opp over tid, kan fond bĂ„de Ăžke og reduseres i verdi – det er altsĂ„ ikke garantert at du fĂ„r tilbake hele det innsatte kapitalen. Derfor er det viktig Ă„ velge fond med omhu, holde Ăžye med avgiftene og ha en sparehorisont som tĂ„ler markedets svingninger.

    Fond for nybegynnere

    Alle nordmenn eier fond via sin pensjonssparing. I tillegg kan det vÊre lurt Ä spare ytterligere penger i fond. Se opp for fond som tar ut hÞye forvaltningsgebyrer (det du betaler for at fondet skal forvalte og investere pengene dine). Et hÞyt forvaltningsgebyr spiser opp store deler av avkastningen din, sÄ hvis du skal investere i fond med hÞye gebyrer, mÄ de levere en virkelig god avkastning slik at du fÄr valuta for de ekstra kostnadene.

    Indeksfond er et godt tips fordi man kan finne indeksfond som er helt avgiftsfrie. UndersĂžkelser viser at lave forvaltningsgebyrer ofte er en viktig nĂžkkel til vellykkede fondsinvesteringer.

    For nybegynnere anbefaler vi sterkt en fondrobot hvor du overlater pengene dine til Nobelprisvinnende vitenskap. Les f.eks. vÄr anmeldelse av Opti og fÄ vÄr rabattkode pÄ 50%.

    FĂžlgende fondstyper finnes Ă„ velge mellom:

    Vi skal i denne teksten kort gjennomgÄ hvordan de ulike fondene fungerer og hvordan de skiller seg fra hverandre. Felles er at de alle er selskaper og at de har fondsforvaltere og ulike team som forvalter de ulike fondene og tar beslutninger om hvilke investeringer som skal gjÞres.

    Aksjefond

    Et aksjefond investerer pengene dine i aksjer. De investerer pengene dine i en rekke forskjellige selskaper for Ä prÞve Ä skape best mulig avkastning pÄ pengene dine. Alle under 50 Är bÞr spare pengene sine i ulike aksjefond (og/eller indeksfond). Carnegie Sverigefond er et strÄlende godt aksjefond som forvaltes av den anerkjent dyktige Simon Blecher. Man kan sove godt om natten hvis man vet at Simon styrer forretningene og tar vare pÄ pengene ens. Du kan kjÞpe dette fondet hos Avanza og Nordnet.

    Rentefond

    Et rentefond investerer pengene dine i rentebÊrende posisjoner. De kjÞper for eksempel selskapsobligasjoner eller andre sÄkalte rentepapirer for Ä fÄ renter pÄ pengene. Kortrentefond = lav risiko & lav avkastning Langrentefond = hÞyere risiko og normalt hÞyere avkastning

    De som har fylt 50 Ă„r eller mer og har til hensikt Ă„ bruke pengene sine til pensjon, bĂžr ha en del rentefond i sin fondsportefĂžlje, da disse fondene beveger seg mindre enn aksjefond og indeksfondene.

    Indeksfond

    Et indeksfond investerer i en indeks. Fondet har som mÄl Ä utvikle seg pÄ samme mÄte som indeksen gjÞr. En indeks er en samling av et stort antall forskjellige aksjer. Indeksen viser hvordan alle disse aksjene utvikler seg hvis man hadde satt sammen alle disse selskapene/aksjene til ett stort selskap (enkelt forklart). OMXS30 er den svenske indeksen som viser/sammenstiller StockholmsbÞrsens 30 mest omsatte aksjer. Denne indeksen kalles ofte litt feilaktig for den svenske "bÞrsen". NÄr man sier at bÞrsen har gÄtt ned 2%, er det i realiteten indeksen OMXS30 som har gÄtt ned 2%.

    Indeksfond er gode investeringer pÄ lang sikt. Man kan spre pengene sine pÄ litt forskjellige indeksfond, og da fÄr man god risikospredning. Noen virkelig gode indeksfond er Avanza Zero og Nordnets superfond. Disse fondene tar ingen forvaltningsavgift, dvs. de forvalter investeringene dine helt gratis. Det er ekstremt fordelaktig. Disse fondene finnes for Ä tiltrekke nye kunder til Nordnet.se og Avanza.se. Vinneren pÄ dette er du som er kunde og slipper Ä betale avgifter.

    Blandingsfond

    Blandingsfond investerer i ulike aktiva. De blander rett og slett. Oftest blander de aksjer og renter. De er altsÄ oftest en blanding mellom et aksjefond og et rentefond.

    Hedgefond

    Et hedgefond investerer i alt forvalteren Þnsker Ä investere i. Det kan vÊre finansielle instrumenter, det kan vÊre opsjoner, aksjer, fond osv. Hele tanken med et hedgefond er at det skal kunne stige i verdi selv om bÞrsen/indeksen gÄr ned. Det skal altsÄ skape avkastning uansett hvordan markedene generelt gÄr. Man gir i prinsippet frie tÞyler til fondsforvalteren til Ä gjÞre gode ting med pengene sine.

    Fond-i-fond

    Disse fondene investerer i andre fond. Det innebÊrer at man ofte mÄ betale doble eller tredoble forvaltningsgebyrer. Disse fondene mener vi man bÞr unngÄ med mindre man har svÊrt gode grunner til Ä investere i et slikt fond. Avgifter spiser opp store deler av avkastningen over tid.

    Fondrobot – fondhjelp pĂ„ autopilot

    Hvis du synes det er vanskelig Ă„ selv velge mellom aksje- og rentefond, eller om du rett og slett ikke vil bruke tid pĂ„ Ă„ holde oversikt, sĂ„ er en fondrobot et veldig godt alternativ. En fondrobot tar seg av alt for deg – fra Ă„ velge billige indeksfond til Ă„ rebalansere portefĂžljen din nĂ„r markedet svinger. Det er som Ă„ ha en egen forvalter som jobber dĂžgnet rundt til en svĂŠrt lav kostnad.

    Hvordan fungerer det?

    NÄr du starter en sparing hos en fondrobot, fÄr du svare pÄ en rekke spÞrsmÄl om din Þkonomi, hva du sparer til og hvilken risiko du er komfortabel med. Basert pÄ svarene dine oppretter roboten automatisk en portefÞlje som er skreddersydd for deg.

    • Smart risikospredning: Roboten investerer oftest i et stort antall billige indeksfond over hele verden.

    • Automatisk rebalansering: Hvis bĂžrsen gĂ„r opp og dine aksjefond plutselig tar for stor plass i portefĂžljen, selger roboten litt og kjĂžper rentefond i stedet. Den sĂžrger for at du alltid har nĂžyaktig den risikonivĂ„et dere ble enige om fra starten.

    • Lave avgifter: Akkurat som vi nevnte tidligere, er avgifter kritiske for din avkastning. Gode fondroboter finner de billigste fondene for deg, noe som gjĂžr at den totale kostnaden ofte blir betydelig lavere enn om en bankmann skulle gi deg rĂ„d.

    Les vÄre anmeldelser