Renters rente kalkulator

---

Slik fungerer renteeffekten

Mange av de som har hørt at renters rente-effekten er god, har kanskje likevel ikke helt forstått hva dette betyr i praksis. Fremfor alt har man kanskje ikke satt seg ned og tenkt over hvordan man kan utnytte dette selv. Så, hva hvordan fungerer egentlig renters rente og hvordan er det enklest å forstå dette prinsippet?

En god måte å forstå hvordan renters rente fungerer, er å forestille seg en snøball du ruller. Jo større snøballen er, jo mer snø sitter fast på snøballen og jo raskere blir den større. Når du begynner å rulle snøballen, går det tregt og det føles som dette vil ta lang tid, men jo lenger du holder på, desto raskere ruller den.

Slik fungerer også renters rente-effekten. Forestill deg at beløpet du har spart det første året vil tjene opp en viss rente/avkastning etter ett år. Året etter sparer du det samme beløpet, og dette beløpet vil også opparbeide seg renter. I tillegg får du renter på pengene du sparte opp det første året som nå har vokst litt mer og derfor vil generere ENDA mer avkastning. Du får rett og slett renter på rentene, eller vi kan si at du får avkastning på avkastningen.

Eksempler på hvordan renters rente utvikler seg

La os si at du sparer 1000 NOK hver måned, noe som betyr at du sparer 12.000 NOK per år. Vi anslår at renten din vil i gjennomsnitt være 8 % per år.

Pengene dine vil utvikle seg på følgende måte:

Se nøye på dette beløpet, og du vil se at summene som har vært på kontoen over lang tid, vil vokse mer og mer jo lenger de er der. Dette er fordi renter på disse beløpene akkumuleres (samles) over tid. I virkeligheten kan man selvsagt ikke dele opp disse summene på denne måten, da de selvfølgelig kommer som et engangsbeløp. Men for å forstå logikken bak denne effekten, er det lettere å dele de opp på denne måten. Matematisk kalles dette en geometrisk sekvens av tall (mer om dette nedenfor).

Hva påvirker avkastningen din?

Hva som påvirker hvor mye avkastning du kan få ut av sparepengene dine, avhenger av en rekke forskjellige faktorer. Blant disse faktorene finnes følgende:

• Rente eller forventet avkastning - Hvis du sparer på en bankkonto eller i et rentefond, vet du helt sikkert hvor mye avkastning eller rente du har. Det er imidlertid litt vanskeligere hvis du sparer i et aksjefond eller i aksjer. Da beveger avkastningen seg opp og ned gjennom årene. En tommelfingerregel som du kan bruke er at aksjemarkedet historisk sett har økt med 11 % i gjennomsnitt per år.
• Hvor mye du sparer - For at renten skal få et ekstra løft, er det viktig at du sparer kontinuerlig. Dette betyr at du hele tiden øker mengden penger du har på kontoen din og hvor mye renter du kan få på disse pengene.
• Tiden - Pengene dine vil øke mer og mer etter hvert som tiden går. I begynnelsen vil det føles litt tøft, men jo mer tid som går, desto raskere går det etter hvert som mer og mer penger akkumuleres.

Du kan teste ut disse faktorene på egenhånd via glidebryterne ovenfor og se hvordan avkastningen din påvirkes.

Matematikken bak renters rente-effekten

For å beregne renters rente brukes en formel som kalles summen av den geometriske tallsekvensen. En geometrisk tallsekvens er en tallrekke hvor neste tall blir gitt ved å multiplisere med et såkalt forhold. Når det gjelder renters rente, er forholdet renten eller endringsfaktoren som renten medfører. Så hvis renten er 8 %, har vi en endringsfaktor på 1,08.

Summen av en geometrisk tallrekke er beregnet med følgende formel:

A1 (1−kn) / 1−k hvor A1 - er den summen som “settes inn” hvert år. K - er forholdet (i dette tilfellet endringsfaktoren) N - er antallet år som du sparer.