Utbyttestrategi – investere i aksjer med høyt utbytte

Utbyttestrategien innebærer at man investerer i stabile aksjer med høy direkteavkastning og god utbyttehistorikk. Det er en passiv og langsiktig investeringsstrategi som også skaper en form for «hedge» ved kursfall.

Utbyttestrategi passer for deg som sparer regelmessig og langsiktig. Du prioriterer stabilitet og setter pris på årlig avkastning på investeringen uten å måtte selge deg ut av posisjonene.

«Å bygge en investeringsstrategi rundt utbytteaksjer passer utmerket for deg som ønsker å eie aksjer mer passivt og la kapitalen jobbe for deg» / Aksjesparene

Utbyttestrategien i korte trekk

Utbyttestrategien innebærer at du skaper en portefølje av aksjer som gir utbytte minst én gang per år. Fokus ligger på god og trygg utbyttebetaling, og helst bør utbyttet også øke fra år til år.

Ved å reinvestere utbyttene skapes «rentes-rente-effekt», noe som resulterer i en relativt høy avkastning til lav risiko. Siden strategien har mer fokus på utbytte enn sterk kursutvikling, skapes det også en sikring mot stillestående eller fallende kurser.

• Hvis kursen går opp øker verdien på porteføljen, og utbyttet fungerer som en «krydder».
• Hvis kursen står stille vil utbyttet uansett skape en verdiøkning i porteføljen.
• Hvis kursen går ned vil direkteavkastningen øke på beholdningen, samtidig som reinvestering kan skje til lavere nivåer.

🔗 Vi startet 26.06.2020 med å teste utbyttestrategien med ekte penger, følg utviklingen her.

Fordeler med utbyttestrategien

Sikring ved kursfall

Selskap A har en kurs på 100 NOK og et utbytte på 4 NOK. Dette gir en direkteavkastning på 4 %. Skulle kursen falle til 80 kr, vil beholdningen din riktignok synke i verdi, men samtidig blir direkteavkastningen 5 %. På denne måten kan utbytte sees på som en sikring mot kursfall. Mange bruker også utbyttet til reinvestering, som dermed skjer til en lavere kurs.

Tydelig indikasjon på et sunt selskap

Utbytte kan sees på som en indikasjon på at selskapet er sunt og har god økonomi. De tjener rett og slett så mye at de kan gi tilbake til aksjonærene. I teorien kan imidlertid et selskap låne penger, eller bruke midler som burde gått til investeringer, for å betale utbytte. I slike tilfeller er ikke utbyttet et tegn på et sunt selskap.

Det er heller ikke slik at et sunt selskap må betale utbytte. Et kjent eksempel er Amazon, som så langt har valgt å reinvestere alt overskudd.

Utbytte kompenserer for inflasjon

En aksje som ikke har beveget seg oppover i løpet av et år, har i realiteten sunket i verdi på grunn av inflasjon. Stabile utbytteaksjer kompenserer derimot for inflasjonen gjennom utbyttebetalinger.

Krever ikke timing

Siden fokus primært ligger på god direkteavkastning, er ikke timingen for kjøp spesielt viktig. Mange velger å månedsspare eller kjøpe ved et par anledninger i året, for så å beholde aksjene så lenge de gir god avkastning.

Ulemper med strategien

Høy direkteavkastning kan være villedende

Det kan være fristende å investere i aksjer med høy direkteavkastning. Men det kan ligge dårligere årsaker bak det høye nivået. Det kan for eksempel skyldes at det er et syklisk selskap eller at de har generelt lav vekst. Avkastningen er kanskje ikke langsiktig bærekraftig. Det er derfor viktig å ikke bare se på direkteavkastningen, men også om utbyttet har økt over tid, samt hvilken utbyttepolicy selskapet har.

Kan tyde på lav vekst

Høy direkteavkastning kan også være en indikator på at selskapet har svært lav vekst. Her kan for eksempel modne selskaper på Oslo Børs nevnes. Dette er ofte store og stabile selskaper som ikke forventes å vokse mer enn noen få prosent per år. I dette tilfellet er det den høye direkteavkastningen som påvirker kursen – ikke forventet vekst.

Krever tålmodighet og langsiktighet

Sparer du regelmessig med et langt tidsperspektiv, kan utbyttestrategien være et svært godt valg. Ønsker du derimot å vekte om porteføljen flere ganger i året og aktivt time ulike trender, bør andre strategier velges. I denne strategien beholdes aksjene selv om kursen går ned (fordi direkteavkastningen øker). Fokus ligger dermed mer på nåværende og fremtidig avkastning, og ikke like mye på kursutvikling.

Går glipp av «rakettene»

Det er primært selskaper som investerer hele overskuddet i ekspansjon som blir «kursraketter». Men disse vil aldri bli kjøpt innenfor denne strategien. Strategien kan derfor eventuelt «krydres» med ytterligere investeringer med noe høyere risiko.

Påvirkes av rentenivået

Mange velger å investere i utbytteaksjer i stedet for å sette pengene på en sparekonto eller kjøpe obligasjoner. Når en sparekonto gir ca. 1 % i årlig avkastning, er det ikke vanskelig å få 4–6 % med utbytteaksjer. Å eie aksjer innebærer derimot høyere risiko, da verdien på aksjene kan falle. Det er denne risikoen som er innberegnet i «premien» som gis gjennom høyere avkastning. Risikoen med aksjer må reflekteres i høyere direkteavkastning.

Skulle renten ligge rundt 3 %, er kanskje ikke utbytteaksjer med 4 % et reelt alternativ. Det er rett og slett for liten forskjell i forhold til den økte risikoen. Selv om hele aksjemarkedet påvirkes av rentenivået, kan etterspørselen etter disse aksjene tydeligere kobles til rentenivået – ettersom det er trygghet som etterspørres.

Strategier innenfor utbyttestrategien

Grunnlaget i utbyttestrategien er å velge selskaper med god utbyttebetaling. Men det finnes flere veier dit. Hvilken vei du bør velge avhenger primært av risikonivå og investeringshorisont.

Vekst i fokus

Søk etter aksjer der utbyttet historisk sett har økt og forventes å øke over tid. Innenfor denne strategien søker man heller aksjer med jevn økning i utbyttet år etter år, fremfor de som har hatt høyt utbytte ett år, betydelig lavere neste år osv. Dette gjelder selv om begge alternativer kan ha samme gjennomsnittlige økning over 10 år.

I dette tilfellet veier årets direkteavkastning ikke spesielt tungt i valget av aksje. I stedet kan man forvente høyere avkastning over tid. Dessuten kan økt utbytte ofte innebære en høyere kurs. Dette er en investeringsstrategi for deg med et svært langsiktig perspektiv.

Vekst og historikk (10 – 10)

Søk etter aksjer som har hatt økt utbytte i 10 år på rad, samt hatt minst 10 % utbyttevekst. Det er svært få selskaper som oppfyller disse kriteriene, men det betyr at du velger aksjer som både har god utbyttebetaling og sterk utbyttevekst.

Høyt utbytte

Høytutbyttende aksjer er ofte store og trygge selskaper med lavere vekst. Som nevnt tidligere finnes her for eksempel modne selskaper på Oslo Børs eller store eiendomsaktører. Også her bør du se på historikk og vekst for å sikre deg at utbyttet forventes å øke eller ligge på et lignende nivå fremover.

Det kan også være verdt å se på utbytteandel, dvs. hvor stor del av overskuddet selskapet deler ut som utbytte.

Dogs of the Dow

Kjøp de ti aksjene med høyest utbytte hvert år. Dette er et amerikansk konsept som kun er relevant for investorer med fokus på det amerikanske markedet. Begrepet kommer fra den amerikanske investoren O’Higgins og ble anvendt på Dow Jones Industrial Average, som kun består av 30 selskaper.

Dividend Kings

Dividend Kings er aksjer som har hatt en økning i utbyttet i minst 50 år på rad. En sterk trygghet, men det innebærer at porteføljen må bestå av utenlandske aksjer. Det finnes ingen selskaper på Oslo Børs eller den svenske børsen som kan matche denne historikken.

Ved å velge disse aksjene skapes en svært stabil portefølje. Dette med tanke på at selskapene har økt utbyttet selv under finanskrisen, oljekrisen, koronakrisen osv. Eksempler på amerikanske aksjer i denne kategorien er 3M Company og Coca-Cola.

Dividend Aristocrats

Dividend Aristocrats er aksjer som har økt utbyttet i minst 25 år på rad og finnes i S&P 500-indeksen. I likhet med Dividend Kings innebærer det en ekstra trygghet ettersom aksjene har kunnet gi økt utbytte selv under økonomisk uro. At de dessuten finnes i en stor indeks skaper ytterligere trygghet.

Dividend Champions

Dividend Champions har, i likhet med Aristocrats, krav om 25 år med økning på rad. Derimot trenger ikke aksjen å være med i S&P 500-indeksen.

REITs (Høy utbytteprosent)

Real Estate Investment Trusts er eiendomsaksjer som gir minst 90 % av overskuddet i utbytte. Disse finnes i USA og gir som regel utbytte én gang per måned eller per kvartal. Årsaken til at de velger dette høye nivået er at selskapet i dette tilfellet unngår å betale selskapsskatt. I stedet blir det aksjonærene som må skatte på utbyttene som skjer.

Equity REIT: Eiendomsselskaper som eier og forvalter eiendommer. Ofte innenfor en viss bransje eller et spesifikt område. Inntekten er leien fra leietakerne.

Mortgage REIT: Investeringsselskaper som plasserer i eiendomslån. Disse selskapene kan altså finansiere et selskap innenfor Equity REIT. Inntektene er rentene.

Preferanseaksjer

Når det gjelder utbytte, skiller preferanseaksjer seg fra stamaksjer primært ved at preferanseaksjene har et fastsatt utbytte. Du vet dermed utbyttet på forhånd, noe som påvirkes mindre av selskapets økonomiske utvikling enn hos stamaksjene.

Selskapet må alltid prioritere utbytte på preferanseaksjer fremfor stamaksjer. Det kan altså innebære at preferanseaksjene gir sitt forhåndsbestemte utbytte, mens stamaksjene ikke gir noe som helst.

Les nøye hvilke regler som gjelder for utbytte og innløsning. Utbyttet kan for eksempel være på ett nivå de første tre årene, for så å senkes. Når det gjelder innløsning, kan dette for eksempel skje til en fastsatt pris eller en trappemodell der prisen avgjøres av hvor lenge selskapet venter med innløsning.

En litt mer avansert aksje å eie innenfor utbyttestrategien, men som gir en fast og tydelig avkastning. På godt og vondt.

Preferanseaksjer innebærer mer stabil avkastning – med risikoen for å få lavere avkastning enn stamaksjene.

Velge aksjer innenfor utbyttestrategien

• Hvor mange år har de gitt utbytte?
• Hvor høy er direkteavkastningen?
• Hvilken diversifisering ønskes?
• Hvor stor er utbytteandelen?
• Hvor mange bransjer skal velges for diversifisering?
• Skal fokus ligge på høy direkteavkastning eller vekst – eller en miks?

Hvem passer utbyttestrategien for?

Investerer langsiktig og med lavt engasjement

Utbyttestrategien passer for deg med en langsiktig investeringshorisont. Du ser over beholdningen én gang i året og justerer den ut fra visse regler. Generelt vil det skje få endringer, da mange selskaper med høyt utbytte holder utbyttet på et lignende nivå år etter år.

Investerer helst i store og stabile selskaper

Små selskaper reinvesterer og ekspanderer i større grad enn de større selskapene. Det finnes også småselskaper som gir utbytte, men generelt er det hos de større selskapene at man finner høy direkteavkastning.

Søker lav risiko i aksjesparingen

Å investere i store selskaper med så god avkastning at de kan betale utbytte, innebærer at du tar en lavere risiko i aksjemarkedet. Dessuten innebærer utbyttet en form for sikring mot lavere aksjekurser.

Samlet sett viser disse fordelene med utbyttestrategien at det er en langsiktig investering for deg som søker stabilitet og trygghet i porteføljen.

Historisk avkastning

Et par eksempler fra det svenske markedet viser hvor stor avkastning strategien historisk har gitt, i forhold til den svenske indeksen OMXS30. I avkastningen regnes både kursutvikling og direkteavkastning.

De ti selskapene med høyest utbytte velges fra Large Cap.
Utbyttet reinvesteres. Historisk avkastning mai 2010 – 2020.

De ti selskapene med høyest utbytte velges fra Small Cap.
Utbyttet reinvesteres. Historisk avkastning mai 2010 – 2020.

Som langsiktige utbyttejegere vil du eie stabile utbytteselskaper med en god utbyttehistorikk. / Aksjesparene

De ti selskapene med høyest utbytte velges fra NGM.
Utbyttet reinvesteres. Historisk avkastning mai 2010 – 2020.

Ordliste

• Dividend – Utbytte på engelsk
• Direkteavkastning – Utbytte/aksjekurs
• High-Yield – Høytutbyttende aksjer (på engelsk)
• Utbyttefelle – Et selskap gir et uforholdsmessig utbytte i forhold til omsetning og overskudd. Dette kan skje for å presse opp aksjekursen, noe som raskt kan slå tilbake med lavere kurs.
• Preferanseaksjer – Aksjer med fastsatt utbytte innenfor en viss tidsperiode. Har også regler rundt innløsning som dermed også påvirker kursen.
• Utbytteandel – Hvor stor del av selskapets overskudd som deles ut som utbytte. Et selskap som har 1 000 000 NOK i overskudd og har 10 000 aksjer, har dermed et overskudd på 100 NOK per aksje. Skulle 40 NOK deles ut, betyr det at utbytteandelen er 40 %. Det er styret som fremmer forslag om utbytteandel. Deretter er det generalforsamlingen som godkjenner, eller stemmer ned, dette forslaget. Generalforsamlingen kan kun godkjenne, senke eller avslå forslaget – aldri øke utbyttet.
• Total direkteavkastning – Ordinært utbytte + Ekstra utbytte/aksjekurs.

Les mer

• Lån til aksjer