Hopp til hovedinnhold

Regn ut GAV

GAV står for Gjennomsnittlig anskaffelsesverdi (ofte omtalt som gjennomsnittlig kostpris). Enkelt forklart er dette den gjennomsnittlige prisen du har betalt for en spesifikk aksje, pluss eventuelle kurtasjekostnader. GAV brukes blant annet ved beregning av kapitalgevinst/kapitaltap i forbindelse m...
Johannes
Skrevet av Johannes
Publisert:2026-07-27
Oppdatert:2026-07-27
Lesetid:5 min

Innholdet i denne artikkelen

  1. Kalkulator som regner ut GAV
  2. Slik regner du ut ditt GAV
  3. Andre betegnelser for GAV
  4. Spørsmål & svar om GAV
Verktøy
  1. GAV - kalkulator

GAV står for Gjennomsnittlig anskaffelsesverdi (ofte omtalt som gjennomsnittlig kostpris). Enkelt forklart er dette den gjennomsnittlige prisen du har betalt for en spesifikk aksje, pluss eventuelle kurtasjekostnader.

GAV brukes blant annet ved beregning av kapitalgevinst/kapitaltap i forbindelse med skattemeldingen.

💡 Salg påvirker ikke GAV

Kalkulator som regner ut GAV

  1. Velg hvor mange kjøpstilfeller du vil regne med.

  2. Velg om du vil regne med eller uten kurtasjekostnader.

  3. Fyll inn hvor mange aksjer du kjøpte ved hvert tilfelle, samt prisen du kjøpte aksjene for.

GAV - kalkulator

Kjøp 1
stk
kr
Kjøp 2
stk
kr
Totalt innkjøpspris for alle aksjer:
GAV:

Dette er din gjennomsnittlige innkjøpspris per aksje

Antall aksjer må være større enn 0

Slik regner du ut ditt GAV

GAV = Totalt investert kapital / antall aksjer

  1. Regn ut summen du kjøpte aksjer for ved hvert kjøpstilfelle ved å multiplisere antall aksjer med kjøpsprisen.

  2. Legg sammen summene fra samtlige kjøpstilfeller for å finne totalsummen du har investert.

  3. Divider totalsummen med det totale antallet aksjer du har kjøpt.

Eksempel:

I dette eksempelet kjøpes totalt 35 aksjer for totalt 3900 kr.

3900 / 35 = 111,42
GAV = 111,42 kr/aksje

Kjøpstilfelle

Antall

Pris/aksje

Tot kjøpspris

1

10 stk

120 kr/stk

1 200 kr

2

20 stk

110 kr/stk

2 200 kr

3

5 stk

100 kr/stk

500 kr

Totalt

35 stk

3 900 kr

Eksempel 2:

I dette eksempelet viser vi hvordan GAV påvirkes hver gang aksjer kjøpes. Total anskaffelsesverdi er summen personen totalt har betalt for disse aksjene. Antall aksjer er beholdningen, og GAV er den gjennomsnittlige anskaffelsesverdien.

Dato

Hendelse

Tot. anskaffelsesverdi

Tot. antall

Tot GAV
(kr per aksje)

25/3

kjøp, 10 stk Volvo A, 120 kr/stk
(+1200 kr & 10 stk aksjer)

1200 kr

10 stk

120 kr

5/4

kjøp, 20 stk Volvo A, 110 kr/stk
(+2200 kr & 20 stk aksjer)

3400 kr

30 stk

113,33 kr

6/5

kjøp, 5 stk Volvo A, 100 kr/stk
(+500 kr & 5 stk aksjer)

3900 kr

35 stk

111,42 kr

Beregning:
1200 + 2200 + 500 = 3900 kr
3900 kr / 35 stk aksjer = 111,42 kr per aksje i GAV

Hva skjer ved salg?

Ved salg beregnes gevinst/tap ut fra forholdet mellom salgssummen og GAV. Hvis man tar utgangspunkt i eksempelet over og selger 10 stk Volvo A-aksjer for 130 kr/stk, innebærer det en gevinst. Salgssummen er 1300 kr og anskaffelsesverdien for de solgte aksjene er (10*111,42) 1114,20 kr.

Salgssum – GAV = Gevinst/Tap

1300 – 1114 = 185,8 kr skattepliktig gevinst

I denne situasjonen forblir GAV på samme nivå for den resterende beholdningen. Den påvirkes altså kun av nye kjøp, aldri av salg.

Hvorfor må det regnes ut?

I Norge beskattes kapitalgevinster, mens man kan få fradrag for tap. Det er viktig å ha kontroll på GAV for å kunne rapportere korrekte tall til Skatteetaten.

GAV kan også brukes for egen del fra et investeringsperspektiv. Hvis en aksje er kjøpt ved flere anledninger, viser GAV den gjennomsnittlige verdien, noe som også indikerer ved hvilken kurs et salg vil gi gevinst.

Få hjelp til å beregne GAV

Det finnes flere tjenester på nett som automatisk regner ut GAV. De fleste bruker tjenesten som aksjemegleren deres tilbyr, men ved investeringer i andre verdipapirer kan andre tjenester være nødvendige.

Vår kalkulator lenger opp i artikkelen kan hjelpe deg med beregningen hvis du ikke har for mange transaksjoner.

Ved kryptohandel

Handel med kryptovaluta skaper ofte en mer komplisert utregning av GAV. Årsaken er at handelen ofte skjer i par, altså bytte mellom to valutaer, i stedet for direkte mot NOK, USD eller annen valuta. Det finnes både svenske og internasjonale tjenester for å beregne GAV og dermed få grunnlag for skattemeldingen.

Koinly er en av de mer kjente tjenestene.

Hvis du ikke vet anskaffelsesverdien (f.eks. arv)

Ved arv overtar arvingene aksjene og dermed også anskaffelsesverdien. Dette forutsetter imidlertid at anskaffelsesverdien er dokumentert, noe den ikke alltid er.

Estimering ut fra underlag

Hvis anskaffelsesverdien ikke kan finnes, kan man gjøre et estimat. Det kreves da at det finnes et godt grunnlag for hvordan estimatet er utført. Ved en eventuell kontroll fra Skatteetaten er det alltid viktig å kunne dokumentere hvorfor en spesifikk anskaffelsesverdi er benyttet.

Skjema-metoden (Schablonmetoden)

Hvis du ikke klarer å finne frem til anskaffelsesverdien, kan man i visse tilfeller bruke en forenklet metode.

Andre betegnelser for GAV

Eksempler på andre betegnelser som ofte brukes i stedet for GAV er:

  • Snittpris

  • Anskaffelsesverdi

  • Innkjøpskostnad

  • Gjennomsnittlig innkjøpskostnad

  • Innkjøpspris

Spørsmål & svar om GAV

Må jeg regne ut GAV hvis jeg investerer via en Aksjesparekonto (ASK)?

Nei, siden en Aksjesparekonto (ASK) innebærer at skatt først betales ved uttak av gevinst, trenger du ikke å beregne GAV for hver enkelt transaksjon på samme måte som på en vanlig verdipapirkonto. Dette er en av de store fordelene med å investere via ASK.

Hvordan regnes GAV ut hvis det skjer bytte mellom to verdipapirer?

Dette er fremfor alt vanlig i handel med kryptovaluta, men kan også forekomme i annen handel. Så lenge salg skjer mot penger, brukes GAV for å beregne gevinst/tap. Hvis det derimot skjer et bytte, for eksempel at du gir bort en aksje og får en annen, regnes dette som både et salg og et kjøp.

Kan GAV brukes som kjøps-/salgssignal?

Nei, i prinsippet ikke. GAV angir riktignok ved hvilken kurs et salg må skje for at det skal bli gevinst, men det bør ikke være det som styrer kjøp/salg. Et høyt eller lavt GAV sier ingenting om aksjens aktuelle verdi. Hvis man derimot ønsker å realisere tap mot slutten av året for å kvitte mot årets kapitalgevinster, kan GAV være et referansepunkt for hvilken beholdning som bør selges.

Frågor och svar

GAV står for gjennomsnittlig anskaffelsesverdi og representerer prisen du i snitt har betalt for aksjene dine. Det er et sentralt nøkkeltall for å avgjøre om investeringen din har gått med gevinst eller tap. Dessuten kreves et korrekt GAV for at du skal kunne rapportere kapitalgevinster korrekt til Skatteetaten.

Du beregner GAV ved å summere den totale kjøpesummen for samtlige kjøp og deretter dividere denne summen med det totale antallet aksjer du eier. Hvis du for eksempel har kjøpt 10 aksjer for 100 kr og ytterligere 10 aksjer for 120 kr, blir din gjennomsnittlige anskaffelsesverdi 110 kr per aksje.

Ja, når du beregner anskaffelsesverdien skal du alltid inkludere kurtasjen i kjøpsprisen. Siden kurtasjen er en direkte kostnad for å erverve aksjene, øker den din totale kostpris. Dette er fordelaktig fordi det i praksis kan redusere din fremtidige gevinstskatt når du velger å selge verdipapirene dine.

Nei, et salg påvirker ikke din gjennomsnittlige anskaffelsesverdi per aksje for den resterende beholdningen. GAV forblir på samme nivå for aksjene du beholder i porteføljen. Det er først når du gjør nye kjøp i samme selskap at GAV regnes om og oppdateres basert på den nye kjøpskursen.

For å få et oppdatert GAV legger du til kostnaden for det nye kjøpet til din tidligere totale kostpris. Den nye totalsummen dividerer du deretter med det totale antallet aksjer du har etter handelen. Dette gir deg en snittpris som gjenspeiler den gjennomsnittlige kostnaden for hele din nåværende beholdning.

Nei, hvis du investerer via en aksjesparekonto (ASK) trenger du ikke å beregne GAV for skatterapporteringen på samme måte. Siden du først skattlegges ved uttak av gevinst, trenger du ikke å deklarere enkelte gevinster eller tap fortløpende. GAV kan likevel være verdifullt for at du selv skal kunne følge porteføljens prestasjon over tid.

Skjema-metoden (schablonmetoden) kan være aktuell hvis du mangler opplysninger om hva aksjene opprinnelig kostet. Metoden innebærer at du får bruke en fastsatt prosentandel av salgsprisen som anskaffelsesverdi. Dette kan være økonomisk fordelaktig hvis aksjene har steget kraftig i verdi siden kjøpstidspunktet.

Når du arver aksjer, overtar du vanligvis den avdødes opprinnelige anskaffelsesverdi (kontinuitetsprinsippet). Du bør derfor prøve å finne gamle avregningsnotaer eller dokumentasjon fra den tidligere eieren. Hvis det er umulig å fastslå den faktiske kjøpsprisen, kan man i visse tilfeller benytte seg av forenklede metoder ved et fremtidig salg.

Den sikreste kilden er dine avregningsnotaer, som fungerer som kvitteringer på aksjehandlene dine. De fleste nettmeglere lagrer disse digitalt i transaksjonshistorikken din i mange år. Hvis aksjene har ligget i en gammel depotkonto, kan du kontakte banken din for å be om en historisk oversikt over kjøpene dine.

Ved en splitt deles din eksisterende anskaffelsesverdi på det nye antallet aksjer. Hvis et selskap gjennomfører en splitt 2:1, eier du etterpå dobbelt så mange aksjer, men GAV per aksje halveres. Den totale kostprisen for hele beholdningen endres altså ikke, den fordeles bare på flere enheter.

Ingen kommentarer ennå